Sokkel og fundamentering
Vi får mange spørsmål rundt fundamentering av drivhus. Les gjerne denne guiden før du går i gang.
Alle våre drivhus, lysthus og veggdrivhus leveres med en sokkel som skal forankres i underlaget. Solid drivhus og Solid veggdrivhus har en enkel stålsokkel. Solid lysthus og alle produkter i DeLuxe og Royale serien har en kraftig aluminiumssokkel. Sokkelen kan fundamenteres på de fleste underlag:
- Betongplatting, betongmur
- Treplatting, veranda og treramme/svill
- Brosten, betongheller, fliser og skifer
- Jord, gress, grus og tilfylte masser
Sokkelen kan også forankres på brosten, betongheller og skifer selv om underlaget ikke er helt i vater eller er ujevnt, slik tilfelle ofte er. Se beskrivelsen lenger nede på siden for fremgangsmåte.
Felles for alle typer av forankring er at sokkelen må ha et stabilt underlag med bæring hele veien rundt, den må ikke for eksempel plasseres kun på stolper, da dette kan gi uheldig punktlast i konstruksjonen. Det er også viktig at det ikke kan blåse inn under sokkelen, dette vil kunne føre til skadelig overtrykk i drivhuset.
Vi vil her forklare hva som skiller de forskjellige innfestingsmetodene. Hvilken metode du velger er opp til deg, det viktigste er at drivhuset er godt festet til bakken når stormen kommer. Husk at du alltid kan nå oss på mail eller telefon dersom du har spørsmål underveis.
Dersom du vil feste drivhuset på betongplatting eller betongmur, treterrasse, veranda, treramme eller tresvill:
Bør man velge betongplatting eller treplatting? Dette er mye smak og behag, og både treplatting og støpt betongplate vil fungere fint i drivhuset. Men man bør være klar over de fordeler og ulemper som begge har:
Positivt med betongplatting:
Betong varer lenge og gir et jevnt, pent og vedlikeholdsfritt gulv i drivhuset. Betongen gjør varmen i drivhuset tregere, dvs at drivhuset varmes opp og kjøles ned saktere. Dette er å foretrekke, da man i et drivhus ønsker jevnest mulig temperatur, ikke varmest mulig temperatur. Det er lett å holde rent, bare husk å lage sluk eller dreneringsrenne i plattingen, bruk gjerne drensrenner med avtagbar rist. Husk også å legge inn trekkerør til vann og strøm i et hjørne inne i drivhuset.
Dersom man skal bruke drivhuset som en kombinasjon av drivhus og hagestue/lysthus, vil det ofte være naturlig å benytte en støpt plate som gir et jevnt gulv og muligheter for fliser og eventuelt varmekabler. Vi anbefaler som regel å bruke en varmevifte til drivhus, det reduserer strømbehovet og gir mulighet for raskere oppvarming. Legger man varmekabler bør man også isolere under betonggulvet slik at varmen ikke slår ned. Det er raskt og enkelt å bolte drivhuset fast i en vatret betongplate. Pass på at du ikke legger varmekabler der hvor sokkelen skal boltes fast slik at du ikke risikerer å skade varmekablene!
Negativt med betongplatting:
Betongplaten fungerer som et kuldemagasin om våren, og forsinker oppstarten i drivhuset. På sommeren er den selvfølgelig et varmemagasin, men det er jo uansett jordbakken under treplattingen også. Vi anbefaler som hovedregel at man ikke isolerer grunnen under drivhuset, fordi man da isolerer bort den naturlige varmemagasineffekten som bakken gir. Isolering av bakken bør bare utføres dersom man skal drive frem planter ut over normal vekstsesong, fordi man da likevel må ha mye varme på i drivhuset, eller hvis grunnen er svært teleutsatt.
Positivt med treterrasse/platting/veranda:
Lett og raskt å sette opp, gjør det lett å korrigere ujevnheter i terrenget uten store kostnader til fyllmasse. Som regel en rimeligere løsning enn betongplatting. Pen overflate som drenerer gjennom sprekker i mellom bordene. Lett å skru fast sokkelen med treskruer. Vi anbefaler 28x120 terrassebord, og minimum 48x148 bjelkelag.
Negativt med treterrasse/platting/veranda:
Treverk varer ikke evig selv om det er impregnert. Sprekker mellom bordene gjør at det blir trekk i drivhuset. Dette kan til en viss grad hindres ved å tette ned mot bakken rundt plattingen, og ved å bruke en matte på gulvet tidlig på våren. På sommeren er litt trekk bare å foretrekke som regel. Dersom man lager en flytende platting med 48x198 mm impregnert bjelkelag som ligger direkte på fiberduk på vatret tomt blir det svært lite trekk.
Når du skal feste sokkelen til en betongplate eller betongmur, treterrasse, veranda eller treramme/svill kapper du av vinkeljerna som følger med sokkelen jevnt med underkanten av sokkelen. Deretter borer du hull i sokkelen for ekspansjonsbolter eller treskruer og skrur sokkelen fast. Plassering av ekspansjonsbolter eller treskruer varierer etter modell og valgt utførelse på drivhuset.
Forankring av Solid drivhus og Solid veggdrivhus på platting:
Ved betongplatting eller betongmur:
Bor 10 mm hull med en metallbor i den nederste leppen på sokkelen med maks 70 cm avstand mellom hullene og sett sokkelen på plattingen der hvor du ønsker at drivhuset skal stå. Ta 2 diagonalmål fra hjørne til hjørne for å sjekke at sokkelen har 90 graders vinkel i alle hjørner. Husk at hva målet faktisk er i millimeter ikke betyr noe, bare det er samme diagonale lengde fra hjørne til hjørne. Det er fint mulig å ta diagonalmålet med en hyssing istedet for målbånd.
Merk hullene på plattingen med en sprittusj eller blyant. Løft bort sokkelen og bor 8 mm hull i betongplattingen med en slagboremaskin og betongbor. Sett sokkelen tilbake på plass og skru den fast med ekspansjonsbolter. 8 mm diameter på ekspansjonsbolter og minimum 50 mm lengde. Husk å fjerne borespon fra sokkelen da sokkelen til Solid drivhus og veggdrivhus er av stål.
Betongmur foretrekkes ofte dersom tomten består av mye fjell, eller grunt jordsmonn. Fremgangsmåten for forankring av sokkelen blir det samme som for betongplatting. Innenfor betongmuren bør du fylle opp med drenerende masser og legge et gulv av terrassebord, brosten, heller eller singel.
Ved treplatting:
Sett sokkelen på plattingen der hvor du ønsker at drivhuset skal stå. Ta 2 diagonalmål fra hjørne til hjørne for å sjekke at sokkelen har 90 graders vinkel i alle hjørner. Husk at hva målet faktisk er i millimeter ikke betyr noe, bare det er samme diagonale lengde fra hjørne til hjørne. Det er fint mulig å ta diagonalmålet med en hyssing istedet for målbånd.
Sokkelen må skrues fast i bjelkelaget, ikke bare i terrassebordene. Merk derfor plassering av hullene på sokkelen med en sprittusj, og pass på at de er sentrert på bjelkelaget. Bor 9 mm hull i sokkelen med en metallbor. Hvis du borer hullene mens sokkelen ligger på riktig plassering må du passe på at du ikke borer ned i treverket, da mister du skruefestet.
Sett sokkelen på plass, sjekk diagonalmålet igjen og skru den fast i bjelkelaget med treskruer. 6 eller 8 mm diameter på treskruene og minimum 75 mm lengde. Bruk gjerne en metallskive på skruen for å fordele kreftene. Husk å bruke treskruer av en seig god kvalitet, dette kan du sjekke ved å forsøke å bøye skruen. Dersom den ikke bøyer seg, men knekker istedet, kan du ikke benytte den typen skrue. Husk å fjerne borespon fra sokkelen da sokkelen til Solid drivhus og veggdrivhus er av stål.
Ved treramme/svill:
Dersom du benytter en treramme eller tresvill kan benytte samme metode som ved treplatting, men du kan plassere skruehullene hvor du vil, men maks 60 cm avstand mellom skruene. Husk at tresvillene/trerammen MÅ festes videre ned i bakken med stormsikker forankring!
Forankring av Solid Lysthus, Deluxe og Royale drivhus, veggdrivhus og lysthus:
Ved betongplatting eller betongmur:
Bor først et 12 mm hull med et metallbor i hvert hjørne på sokkelen. Denne innfestingen blir skjult fordi skruene vil være inne i hjørnestolpene. På denne innfestingen må du benytte 10 mm diameter på ekspansjonsbolter og minimum 160 mm lengde.
Dersom du kun har sidehengslet dør/dører kan du nå bore 10 mm hull på den nederste ytre kanten på sokkelen, maks 70 cm mellom hullene. pass på at disse hullene bores så langt ut mot ytterkanten på sokkelen som mulig, slik at du har plass til å skru fast ekspansjonsbolten uten å skrape opp sokkelen.
På denne innfestingen må du benytte 8 mm diameter på ekspansjonsbolter og minimum 110 mm lengde.
Dersom du har Royale drivhus, lysthus eller veggdrivhus og skyvedører, kan du også bore 10 mm hull på den nederste ytre kanten på sokkelen, maks 70 cm mellom hullene, på alle vegger som ikke har skyvedør. Benytt 8 mm diameter på ekspansjonsbolter og minimum 110 mm lengde.
På skyvedørsveggen må du kun bore 12 mm hull på den øverste kanten på sokkelen der hvor dørstolpene kommer, på denne innfestingen må du benytte 10 mm diameter på ekspansjonsbolter og minimum 160 mm lengde. Skruene plasseres inn mot døråpningen slik at de havner inne i dørstolpene, se bildene:
Etter at hullene er boret i sokkelen med metallbor, plasseres sokkelen på plattingen eller muren. På drivhus må du ta 2 diagonalmål fra hjørne til hjørne for å sjekke at sokkelen har 90 graders vinkel i alle hjørner. Husk at hva målet faktisk er i millimeter ikke betyr noe, bare det er samme diagonale lengde fra hjørne til hjørne. Det er fint mulig å ta diagonalmålet med en hyssing istedet for målbånd. På lysthus som er sekskantet må du ta 3 diagonalmål, som alle må være like for at hjørnevinkelen skal være riktig.
Merk deretter hullene på underlaget med en sprittusj eller blyant. Løft bort sokkelen og bor hull i betongplattingen med en slagboremaskin. Sett sokkelen tilbake på plass og skru den fast med ekspansjonsbolter. Pass på å ikke overstramme skruene slik at sokkelen deformeres!
Ved treplatting:
Sett sokkelen på plattingen der hvor du ønsker at drivhuset skal stå. På drivhus må du ta 2 diagonalmål fra hjørne til hjørne for å sjekke at sokkelen har 90 graders vinkel i alle hjørner. Husk at hva målet faktisk er i millimeter ikke betyr noe, bare det er samme diagonale lengde fra hjørne til hjørne. Det er fint mulig å ta diagonalmålet med en hyssing istedet for målbånd. På lysthus som er sekskantet må du ta 3 diagonalmål, som alle må være like for at hjørnevinkelen skal være riktig.
Bor først et 9 mm hull med et metallbor i hvert hjørne på sokkelen. Se bilde av ekspansjonsbolten lenger oppe på siden for å se riktig plassering. Denne innfestingen blir skjult fordi skruene vil være inne i hjørnestolpene. På denne innfestingen må du benytte 6 eller 8 mm diameter på skruene og minimum 150 mm lengde. Dersom du treffer bjelkelag med denne skruen bør du gå opp til minimum 180 mm lengde. Bruk gjerne metallskive på skruen for å fordele belastningen.
Dersom du kun har sidehengslet dør/dører kan du nå merke plassering av hullene på den ytterste kanten av sokkelen med en blyant eller sprittusj hele veien rundt drivhuset. Sokkelen må skrues fast i bjelkelaget, ikke bare i terrassebordene, plasser derfor hullene slik at de treffer bjelkelaget, helst ikke mer enn 60 cm mellom skruene.
Deretter kan du bore 9 mm hull med en metallbor på den nederste ytre kanten på sokkelen, der hvor du har merket hullene. Pass på at du ikke borer ned i treverket, da mister du skruefestet. Pass også på at disse hullene bores så langt ut mot ytterkanten på sokkelen som mulig, slik at du har plass til å skru fast skruene uten å skrape opp sokkelen. På denne innfestingen må du benytte 6 eller 8 mm diameter på treskruene og minimum 150 mm lengde. Bruk gjerne metallskive på skruen for å fordele belastningen.
Dersom du har Royale drivhus, lysthus eller veggdrivhus med skyvedører, kan du merke plassering av hullene på den ytterste kanten av sokkelen med en blyant eller sprittusj, kun på alle vegger som ikke har skyvedør! Sokkelen må skrues fast i bjelkelaget, ikke bare i terrassebordene, plasser derfor hullene slik at de treffer bjelkelaget, helst ikke mer enn 60 cm mellom skruene. Benytt 6 eller 8 mm diameter på skruene og minimum 150 mm lengde. Bruk gjerne metallskive på skruen for å fordele belastningen.
På skyvedørsveggen må du kun bore 9 mm hull på den øverste kanten på sokkelen der hvor dørstolpene kommer, på denne innfestingen må du benytte 6 eller 8 mm diameter på skruen og minimum 150 mm lengde. Benytt gjerne metallskive for å fordele belastningen. Skruene plasseres inn mot døråpningen slik at de havner inne i dørstolpene, se bildene lenger opp på siden av ekspansjonsbolter i samme plassering.
Sjekk diagonalmålene igjen og skru sokkelen fast med treskruer. Ved innfesting på den øvre kanten på sokkelen i hjørner og i dørstolper må du ha en skrue som er minimum 150 mm lang, minimum 180 mm dersom du treffer bjelkelaget. Bruk gjerne en metallskive på skruen for å fordele kreftene. Husk å bruke treskruer av en seig god kvalitet, dette kan du sjekke ved å forsøke å bøye skruen. Dersom den ikke bøyer seg, men knekker istedet, kan du ikke benytte den typen skrue.
Dersom du vil feste drivhuset på jord/gress/grus/fjellgrunn, alle modeller:
Sokkelen leveres med jordspyd som skal støpes fast i bakken. Dersom underlaget er jord/gress bør man være sikker på at fundamenteringen ikke skades av telebevegelser. Dersom det er godt drenert jordbunn eller gressplen er som regel tele ikke noe problem. Dersom området har høy grunnvannstand eller er svært dårlig drenert bør man vurdere å grave ut tomten og fylle på med drenerende masser.
Når underlaget er jord/gress anbefaler vi i alle tilfeller å fylle på et vatret lag med minimum 20 cm subbus 0-16 (veigrus). Unntaket er dersom du ønsker å dyrke i jorda inne i drivhuset. Generelt anbefaler vi ikke å dyrke direkte i jorda i drivhuset, da dette ofte vil gjøre at du får sykdom på plantene som kommer igjen år etter år. Det er lettere å unngå sykdom dersom du kan vaske drivhuset rent før hver sesong. Dyrker du i potter og kasser vil du også kunne bære ut en syk plante før den smitter de andre plantene. Det er også lettere å kontrollere jordtemperatur når du dyrker i potter og kasser.
Legg på subbus minimum 50 cm utenfor selve drivhuset slik at massen blir stabil. Dersom tomten er skrånende slik at subbuslaget blir høyere enn 20 cm i den ene enden av tomten, må du gå lenger enn 50 cm ut i den enden og lage en jevnt skrånende avslutning på subbusen. Legg gjerne en fiberduk på bakken før du legger på subbus så slipper du ugress senere. Subbusen vil komprimeres av seg selv etter et par regnskyll, eller ved å vanne den godt. Subbus er også fin fordi den gjør det vanskelig for snegler å grave seg inn i drivhuset.
Vi anbefaler som hovedregel at man ikke isolerer grunnen under drivhuset, fordi man da isolerer bort den naturlige varmemagasineffekten som bakken gir. Isolering av bakken bør bare utføres dersom man skal drive frem planter ut over normal vekstsesong, fordi man da likevel må ha mye varme på i drivhuset.
Når underlaget er fjell eller delvis fjell: Dersom underlaget er svært ujevnt bør du først fylle på et lag med pukk for å utjevne ujevnheter, deretter med grus og subbus for å få et stabilt bærelag.
Monter sokkelen sammen med jordspydene. og sett den der hvor du ønsker å montere drivhuset. Ta bort sokkelen og grav hull der hvor sokkelbena sto. Hullene bør være minimum 30-40 cm i diameter og 40 cm i dybden dersom grunnen er telefri. Minimum 1 sekk med 25 kg B-mørtel pr festepunkt. Husk at mørtelen må fylles helt opp til underkanten av sokkelen, slik at drivhuset hviler på betongen, sokkelen må ikke hvile kun på sokkelbena.
Dersom grunnen er teleutsatt anbefales det å benytte 150 mm diameter papprør og grave minimum 1 meter ned. Sett sokkelen på plass, vatre den av og fyll opp med mørtel i hullene eller papprørene. Husk at mørtelen må fylles helt opp til underkanten av sokkelen, slik at drivhuset hviler på betongen, sokkelen må ikke hvile kun på sokkelbena.
La sokkelen stå til neste dag, og du er klar til å montere drivhuset ditt på et stødig fundament. Husk å fylle grusmasser inntil sokkelen slik at det ikke blir noen åpninger under drivhuset, og slik at sokkelen hviler på fast grunn hele veien rundt.
Husk å ha et utløp for vannet under sokkelen, her graver du bare en liten grøft under sokkelen og inn i drivhuset som du legger steiner i, legger en fiberduk over og fyller igjen med subbus på toppen slik at du begrenser at snegler kommer inn i drivhuset. Hvis det er dårlig fall på tomten kan du avslutte denne rennen i et hull på ca 1 meter dybde som du kler innvendig med fiberduk, fyller med stein, dekker over med fiberduk og dekker med jord. Da har du en effektiv drenerende steinkum.
Gulv:
Når drivhuset er ferdig montert kan du legge gulv inne i drivhuset. Her finnes det mange muligheter.
Du kan f.eks legge terrassebord ved å først legge noen bord på langs i drivhuset med ca 60 cm avstand, deretter legger du terrassebord på tvers oppå de første bordene og skrur disse fast. Dette gir et pent gulv som er lett å spyle rent. Du kan gjerne grave vekk litt av massene inne i drivhuset, slik at du kan senke ned rammeverket og få terrassebordene jevnt med underkant av sokkelen slik at du ikke stjeler av sidehøyden i drivhuset. Husk å legge litt avstand mellom bordene slik at vann kan renne ned imellom sprekkene. Hvis du lager et slikt drivhusgulv har du en luftespalte mellom bakken og gulvet som isolerer om våren, samtidig som bakken likevel vil fungere som et varmemagasin om sommeren. Det er også lett å spyle bort jord og søle på det drenerende gulvet.
Du kan legge et lag med singel, f.eks 8-16 mm. Det drenerer godt og er lett å holde renslig inne i drivhuset.
Du kan legge betongheller, brostein eller skiferheller direkte i subbusen. Noen legger gamle murstein som gulv, dette gir et vakkert rustikt gulv.
Dersom du vil feste drivhuset på brosten, betongheller, fliser eller skifer, alle modeller:
Følg nøyaktig samme fremgangsmåte som for betongplatting eller betongmur. Det du i tillegg må tenke på er:
- Du må treffe mest mulig midt i de steinene eller hellene du skal forankre i.
- Dersom underlaget er brosten eller betongheller, må det være minimum 1 meter med sten utenfor drivhuset, og den ytterste raden med sten må festes i mørtel for å låse stenen mot å skli fra hverandre.
- Du må ha maksimum 50 cm mellom ekspansjonsboltene.
- Dersom underlaget er skiferheller, må det være store tunge heller, hvis ikke må forankringshellene være murt fast i bakken.
- Dersom du korrigerer fall i underlaget ved å heve sokkelen, må du øke lengden på ekspansjonsboltene tilsvarende.
Dersom det er fall i underlaget kan dette korrigeres ved å sette drivhuset på "stylter" av metall før det boltes fast i underlaget. Husk samme skrueavstand som på vanlig betongplatting. Vatre av sokkelen, og mål hvor lange metallprofilene må være. Du kan benytte runde rør, vinkler, eller annet metall, så lenge det er av aluminium. Dersom du har automatiske lukeåpnere i drivhuset kan du kappe opp stengene til de manuelle åpnerne som medfølger. De passer perfekt til dette formålet, som vist på bildet under:
Deretter fyller du på med relativt tørr (litt våtere enn jordfuktig) B20 betongmørtel under sokkelen. Fug med hendene slik at mørtelen fyller hele hulrommet under sokkelen, (bruk gjerne gummihansker, betong er etsende) før du bruker en kniv eller sparkelspade og kutter vekk overflødig mørtel slik at du står igjen med en pen kant under sokkelen. La denne tørke i fred i minimum 24 timer, helst 48 timer, så har du et sterkt og pent fundament til drivhuset.
Drenering i drivhuset
Vi anbefaler å ha drenering i drivhuset. Dette gjør at du kan spyle ut jordsøl og planterester, og gjør vasking av drivhuset lettere. Det finnes mange måter å lage drenering på:
- Du kan legge sluk i midten av drivhuset med fall til sluket og et 75 mm PP rør ut av drivhuset.
- Du kan legge drensrenner på tvers eller langs i drivhuset, samme type drensrenne/slukrist som benyttes til brostein. Disse kan du bare la gå ut under sokkelen.
- Dersom drivhuset står på jord kan du legge gulv av brostein f.eks, inne i drivhuset, men la en renne på 5-10 cm være jord langs kanten av sokkelen. Denne jordrennen vil drenere overskuddsvann.
- Dersom du støper en betongplatting er det enkelt å lage en dreneringsrenne. Legg en 48x98 mm på høykant oppå forskalingen til plattingen midt på den ene siden av drivhuset, og skru den fast på innsiden av forskalingen midt på den andre enden av drivhuset, 2-4 cm nedenfor kanten av forskalingen. På denne måten får du en renne midt i drivhuset med jevnt fall når forskalingen fjernes. Det er da enkelt å koste jordsøl og vann ned i rennen, og spyle det ut under sokkelen på drivhuset. Du kan lage deg en trepropp som du blokkerer hullet under sokkelen med når rennen ikke er i bruk. Har du dårlig fall på tomten utenfor drivhuset graver du et hull som du fyller med stein og dekker med fiberduk og grus rett utenfor der hvor rennen konmmer ut under sokkelen. Da har du en effektiv drenskum. På bildet under kan du se en slik renne i drivhuset:
Lykke til med fundamenteringen av ditt nye kvalitetsdrivhus fra Hobbydrivhus.no, ikke nøl med å ta kontakt med oss dersom du har flere spørsmål!